Dissendoestheinternet

Hvis dere ikke tror jeg har blitt hemmeligstemplet av FBI, og ikke tror at hjernen min har blitt trikset med, så har jeg nettopp funnet bildebevis på at de har vært i rommet mitt. Tydeligvis så har de vært på rommet mitt natt til søndag og visket ut deler av minnet mitt fra lørdagen. Men de kunne ikke dy seg fra å ha det litt gøy med kameraet mitt. Fanden fang de forbannade fjøsnissene.

  



De så fantastisk ut da, det skal de ha. Kjekke karer indeed.

Og repeteres...

Jeg vet ikke hvor mange som har blogget om 17 Mai i dag, men jeg antar det er en håndfull blogger som omtaler denne festdagen. Men jeg tror likevel det er flere som har blogget om gårsdagens begivenheter. 16 Mai har for min del tatt over som helligdag i steden for 17 Mai. Ja, jeg vet hva meningen er bak feiringen av 17 Mai, og syntes det absolutt er verdt å feire. Men det å gå i tog, og valse rundt i sentrum med flagg og dress er ikke så veldig fristende for en kar som meg. Jeg liker derimot 16 Mai veldig godt. For det første så er det en sikker hjemmekamp på stadion, og det pleier vanligvis å være litt av en kamp (selvom årets kamp var verre enn tvangsgudstjenesten man hadde i barneskolen). Denne dagen er også en sikker festdag, i hvert fall for de yngre generasjonene. Man har jo fri dagen etterpå, og derfor ingen store beskymringer. Men i år så tok 16 Mai en ny vri på seg selv. Manchester United sikret seg seriegull, og MGP-Alexander vant Europas hjerter med vill kameraflørting og sjarmerende fremføring av låten hans "Fairytales".

Grunnen til jeg valgte tittelen "Alt kan repareres" er fordi jeg selv har trengt litt reparering etter gårsdagens kalas. Når jeg joiner inn på MGP vors, hvor den siste €drikkeleken går ut på å drikke like mange slurker (type halv munnfull, minst!) som vår gullgutt MGP-Alexander fikk poeng, så blir man i eksemplarisk form. Kvelden endte med kebab og taxi hjem, slik som en god kveld skal ende. Det som skjedde mellom vorset og taxien er hemmelighetsstemplet av FBI. Og jeg tror de har brukt et slags minnefjerningstriks på meg, for jeg husker ærligtalt ikke så meget etter bussen til sentrum.

Nå er derimot dagen snart slutt, så mens jeg enda kan så vil jeg gjerne gratulere alle nordmenn med dagen!

Jeg tar den samme bussen til jobb hver dag, og hver dag når jeg subber bort til busstoppet så står hun der. En flott brunette som tilfeldigvis tar samme buss som meg. Jeg merker jeg er litt smålig betatt av henne, men så skal det lite til før jeg blir betatt av jenter da. Var i byn etter øving med bandet, også går det en annen brunette forbi. I det solen treffer hun i fjeset, så lukker hun øynene også begynner å smile. Rett etter det begynner hun å trippe bortover gaten. Jeg falt pladask da og. Rare greier. Det er en annen jente jeg er veldig betatt av.



Det er min kusine. Hun er 2. Søt jente.

Jeg har i det siste fått en merkelig fascinasjon for tv-serien X-files. For mange år siden var jeg en jevnlig seer på serien, og nå nylig husket jeg hvor underholdende det var og begynte å laste ned. Man skulle ikke tro det, men serien er fortsatt underholdende. Jeg er nå midt i sesong 3, og er fortsatt fanget av magien. Serien spiller på det enkle faktum at vi alle har en liten anelse om at det er noe mer der ute. Og da mener jeg ikke nødvendigvis andre livsformer i verdensrommet, men også monstre under sengen, yeti i fjellene, mutasjon, psykiske krefter. Vi har vel alle noe vi tror, eller ønsker å tro på som ikke kan forklares eller bevises av vitenskapen. i hvert fall ikke av offentligheten, men hvem vet hva "the government" egentlig vet. Det jeg tror på får dere ikke vite, men dere kan få vite det at jeg har et lite ønske om å bli FBI agent nå. Yessir!

Hvordan er det mulig? Chelsea leder 1-0 på hjemmebane mot Barcelona. De er videre i Champions League hvis de holder dette resultatet. Barcelona er en mann mindre på banen. Det er to minutt på overtid, også scorer Barcelona. Chelsea skal være liksom være et av verdens beste lag, også får de til det? Skummelt. Men... Men, men, men, men, men... Ikke tolk dette som om jeg skulle være skuffet over Chelsea, som om jeg holdt med Chelsea i dagens (gårsdagens pga. klokkeslett) kamp, som om jeg noen gang har ønsket seier til Chelsea framfor et annet lag noen gang i min tid her på jorden. Nei, niet, no... Jeg er glad. Chelsea fortjener ikke Champions League finaleplass. Så enkelt er det. Barcelona - Manchester United blir en spennende kamp, og dere som kjenner meg vet godt hvilke farger jeg stiller i den dagen. For dere andre kan jeg gi dere et par hint. Tomaten er denne fargen, rimer på klø (eller i en annen form av ordet så rimer det på dødt), Et annet "topplag" i Premier League bruker samme fargen på hjemmebane, jeg ønsket at min første el-gitar var i denne fargen, brukes som et varsel på at noe vil skje, eller at en skjult detalj som er viktig å få med seg vil vises i skrekkfilmer, begynner på bokstaven R.

There's only one United. Dundee!!!

Jeg sitter nå hjemme fra jobb og all hverdagslig mas og fjas. Ikke på grunn av egen fri vilje, men fordi en sykdom har fanget meg og bundet meg til sengen. I hvert fall til imorgen. Jeg antar det er en vanlig feber og hoste, og ingenting annet. Uansett... Under mitt sengeleie, så har jeg komponert noe som bare kan kalles for ren magi, så magisk at jeg selv ikke kan spille det, enda. Men det kan redde verden. Mine fingre kan spre en sjelefred som ingenting kan knuse. All verdens kaos og smerte vil muligens bøye seg i støvet for de vakre toner som dyttes ut av gitaren. Jeg tar ikke for hardt i heller, tror jeg. En kunstner kan aldri helt dømme sitt verk med total saklighet. Det vil alltid være følelser involvert. Hat eller elskov. Derfor, gi meg et studio, jeg kan redde verden. Kanskje. Som musiker, eller fotograf. En dag skal jeg gjøre noe for verden som vil gjøre den godt. Via musikk eller bilder. Eller begge deler. Hvem vet.



Tre sverd. Belit dere.

To stand out, above the crowd. Even if you got to shout out loud.


Nå har det vært en stund siden sist jeg har blogget, og jeg må virkelig beklage at det har tatt så lang tid. Mye har skjedd siden sist i hvert fall, så jeg har et par historier å fortelle. Moralen vil være den samme i alle historiene.

Muro, bandet mitt. Vi spilte konsert og var ufattelig deilig å høre på. Alt klaffet, og publikum var hysterisk. Spesielt under vår største hit "Low". Dette kan ha vært mye takket være vårt nyeste medlem Sandra. Nei det er ikke Lyng Haugen, men bedre. Sandra Ann Løvheim spiller saxofon og er best i verden x uendelig. Hvis du vil vite mer om bandet, les da gjerne denne bloggen av min medblogger, og med bandist, Kristoffer Antonio "Skinto" Banderas Skinlo. http://skin2.wordpress.com/2009/04/03/muro-for-dummies/



 

Annet innenfor samme sjanger. Jeg er herved den nye gitaristen i undergrunnsbandet Øl. Vi spiller hovedsaklig norsk punk-rock på norsk, og vi er tøffest i verden. Vi snakker skinnjakker og hjernesplittende gitarriff. Vi vil spille konsert i nærmeste framtid, hvor og når skal du bli oppdatert på. Sjekk ut myspacesiden: www.myspace.com/granspremium.

Delvis innefor samme sjanger. Jeg kan sitte å se på billetten min til Roskilde festivalen i evigheter. Fy fader hvor gøy det skal bli. Jeg kan ikke telle på en hånd engang hvor mange av bandene jeg ville campet utenfor billettkontoret for å se som skal på Roskilde. Coldplay, Mars Volta, Oasis, Petshop Boys. Det er bare noen av de store. Så er det jo også Fleetfoxes som jeg nettopp har begynt å digge, Skambankt skal jeg og se +++. Aaaaaahahaha, jeg gleder meg.

Det er hovedsaklig det viktigste som har skjedd. Annet smått, jeg har blitt en god kaffekjenner, og vet nøyaktig hvor de beste kaffene blir servert, og nei det er ikke på jobben.
Jeg har gjennopptatt mitt ønske om å lære å spille munnspill, og vil herved øve daglig.
Jeg holder på å rydde rommet mitt, noe som ikke er blitt gjort på meget lenge. Hurra for følelsen av tregulv, og nei til plastpose/klærgulv.

Takk og god tur hjem.

Jeg har hovedsaklig bare et par småting å nevne. Det har blitt offisielt at jeg skal på Sunnmøre Folkehøyskole neste år. Hurra for meg!

Jeg har begynt å lese bøker. Det er helt syk hvor mye jeg leser. Jeg har i løpet av sist uke lest 3 Erlend Loe bøker. Greit, de er på sånn 200 sider hver. Men likevel. Respekt til meg!
I tillegg har jeg funnet ut at Erlend Loe må være en koselig mann, så jeg har begynt på et bokprosjekt som vil bli bestselger og Erlend vil ta meg under vingen sin og vi vil bli bestevenner.

Ellers så spiller bandet mitt i Åsane i helgen. Åsatun heter stedet. rundt 6. Be there or be square.







Forresten. Få tak i soundtracket til A Goofy Movie. Stand out og I 2 I? Beste sangene ever. Fred ut.

Jeg har en dårlig dag idag. Mest fordi i går kveld var så fantastisk (altså, Nintendo 64 og øl. Blir det bedre?) at alt annet dagen etter virker meningsløst, men og fordi alt ikke virker helt som det skal idag. Så derfor har jeg enda til gode å stå opp fra sengen. By the way, hvem spiser Blomkålsuppe til middag på en Lørdag? Jeg er dypt skuffet over dagens middagsvalg. I protest skal jeg i hvert fall se 3 filmer i løpet av dagen. Har sett 1, klar for nummer 2 nå!



Denne damen er sinnsyk. Pass dere!

 
Jeg skriver nå en søknad til flere folkehøyskoler. Jeg har allerede kommet inn på mange, men finner liksom ikke den som appellerer mest. Men kom nylig inn på Sunnmøre FHS, og jeg tror det er the one. Skal lese litt mer, også bestemmer jeg meg i neste uke. Det blir spennende. Det er et år av livet mitt. Det MÅ være bra!

Ellers så har jeg spilt fotball idag, noe jeg ikke har gjort på lenge. Det var DIIIIIIIIGGH!. Fotball er fantastisk. Noen som er med på en runde Hattemaker og Feier (Proff og Loff)?

Blogg, blogg, blogg. Ka skal man blogge om? Er så mange som blogger om alt og ingenting. Men i det siste så har det i grunn bare skjedd ingenting. Har fått nybegynnerkurs i gresk i posten. Eg har bestilt det sjøl faktisk. Eg tenker på å dra ned til Loutro i sommer. Det er et sted gjemt i en bukt i Chania. Ingen biler eller noe. Kanskje en sykkel. Man kommer dit med båt, også er man der og chiller maks. Eg gleder meg.

Ellers så fikk eg oppleve Manchester United Vs. Tottenham på tv igår. Carlings Cup Final. Det endte med at lagene gikk til straffespark. Og på straffer så er det bare de store gutta som takler presset. United vant selvsagt. Men det beste med hele seieren var at eg kunne snu meg og skrike opp i trynet på han som satt bak meg "MJE MJE MJE MJE". Dette utvalge ordet ble skreket av den enkle grunn at han selv hadde gjennom hele kampen sunget sanger og byttet ut ordene med MJE MJE. Flere ganger bare MJE'et han uten grunn. Bare for MJE'ets skyld. Og slikt gjør man bare ikkje. MJEing skal bare forekomme mellom din private bunkers fire betongvegger. Eg har aldri følt meg bedre etter det.

Til slutt et vakkert bilde.

What time you say?

IT'S MURO-TIME



Nei, dette er ikkje MURO, men det kunne like gjerne vært det. For vi skal rocke scenen som om det er første gang noen har spilt med vreng på gitaren. Vi skal feie over strengene og gjøre de fleste damer på første rad gravide. Vi skal faen meg ikkje være fornøyd med den peneste jenta i rommet. Vi skal ha alle jentene i rommet hoppende på scenen, mens de spiser kebab. Den 4 April vil himmelen åpne seg og den rødhårete Jebus him self vil beære oss med de feteste riff fra undergrunnen i helvete.  Åsatun er stedet, Bergen er byen. We're back from the "dead... almost" tour and were ready to fuck up again. Vær der eller dø... Nesten!.

Vi er MURO:



Belit deg!

3 uker. Man planlegger og gleder seg til noe, også blir man kastet ut etter 3 uker. Men det er cool. Jeg vil overleve.
Jeg snakker selvfølgelig om militæret. 3 uker var jeg der, før jeg ble sendt hjem. Damn! Men som sagt, det er cool. For ellers ville jeg vært død. Om 2-3 år, men likevel.
Det har vært 3 flotte uker selvom. God trening, god mat, gode venner. Jeg kommer til å savne et par av de dustene, og noen not so much. Forhåpentligvis holder jeg kontakten med de fleste. Også skal jeg jo ned igjen før rekrutten er over for å si hei og adjø. Jepp jepp.

Det er i grunn greit å være hjemme igjen. Ingenting slår å kunne bare slappe av i sin egen seng igjen etter tre stressende uker. Og du som leser dette her har vel savnet mine saklige, fantastiske, samfunnskritiske, Eli Hagen dissende, humøroppløftende blogger. Det vil komme fler. Det lover jeg deg.

Og som vanlig avslutter vi med et flott bilde. En gjeng stolte sjøforsvarsrekrutter:


 
Vi er meget kjekke og pene. Og vil beskytte deg for en hver pris, om så vårt eget liv,

Jeg reiser. Nå! Eller snart nå. om 8 timer cirka. Syyykt. Jeg gleder meg. Militæret! Det blir tøft, men det går fint.
Jeg har forresten klippet håret veldig, veldig kort. Hadde det ikke vært for at jeg har mistet kabelen til kamera, så skulle jeg ha postet før/litt/etter bilder.  Men det kommer, bare vent. Men først må jeg få perm, og tilgang til data, noe som kan ta litt tid. Men dere får holde pusten i en måned, også skal eg hooke dere opp.

Ellers så har jeg bowlet idag. Jeg hadde en skikkelig god dag. Fikk 154 på ene runden, noe som nærmer seg i klasse med bedriftsbowling. Så bare vent, snart ser dere Jan-Erik på bedrifts-tv. Shiii.

Denne bloggens bilde(r) har i grunn ingen sammenheng med noe av det jeg har skrevet, men likevel skal dere få se the shiii. Som alltid tatt av meg, dissenlicius.
 

 

 

Eg har ca. 3 individuelle treff på bloggen min daglig, mens flere eg kjenner er oppe i minimum 60. Og det er når de ikkje har en ny blogg. Det meste eg har hatt av folk som har klikket innom er 15, og det var etter eg hadde tagget 5 jenters blogger. De var i alderen mellom 12-16, og eg måtte kommentere at de var tagget.
Sååå et triks eg skal begynne med. Linke en jentes blogg på hver blogg eg poster. Og selvfølgelig gi henne beskjed om at det er gjort. Så ser vi ka som skjer. Til slutt så får eg kanskje hele 9 treff.
Jaja. Et annet triks? Kanskje skrive på bokmål istedenfor dialekt. Ser bedre ut, dermed virker det mer interessant. Engelsk tittel kanskje?. Eg prøver det denne gangen. Også må eg poste mange bilder, noe eg gjør, uten at det i grunn hjelper.

Tjohei, et bilde til deg.

I smell a strike. Boohja!

Det er herved 7 dager til eg reiser til militæret. No begynner det å bli litt skummelt. Eg lurer på kordan det er. Om det er skikkelig mye som må gjøres hele tiden, eller om man faktisk får litt tid for seg sjøl. Eg vet ikkje. Godt mulig det bare blir slit. Eg håper ikkje det. Eg håper eg får god tid til å lære meg munnspill slik at eg kan det skikkelig. Også håper eg det er flotte folk der nede, som eg kommer godt overens med. Jepp jepp, det blir spennende. Ønsk meg lykke til.

Her er et bilde av en av norges beste:

Be more constructive with your feedback, please!

Jepp jepp, no skjer det igjen. Gutta fra Flight of the Conchords kommer med første episode av sesong 2. 18 januar treffer den HBO og hele USA får oppleve den fantastiske gleden av å se disse to gutta igjen. Men vi som ikkje blir styrt av de svake moralske grensene som finnes innenfor nedlasting, kan vel forvente å fange "flight of the conchords e1 s2" dagen etterpå. Det blir uansett en heidundranes dag. Vi som er på mailinglisten til Fotc kan allerede nå se første episode. Men av solidaritet til dere der ute som ikkje var smart nok til å melde dere på den listen i tide, så skal eg la vær å se episoden før 19 januar.

Baguette!

Også poster eg gjerne dette bildet også:
 
og dette:

Jeg har blitt tagget...


Allright. Tagget. Takk skal du ha. http://skin2.wordpress.com/.
Som du vet så er denne linken til Skinto, eller Kristoffer som alle kaller han. Men han heter egentlig Arhmed Kristrafrosjan Skinto. Han byttet til Kristoffer for å passe bedre inn siden han ble mobbet på barneskolen.
Uansett. Reglene er slik:

Reglene:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg..

Men, siden Kristoffer har tagget alle de eg kjenner som har blogg, då må eg finne 5 random folk. Og de heldige vinnerne er:
http://jennyrsunde.blogg.no/, Jente 12 fra trondheim. Liker hester, fotball, håndball og vennan.
http://karrougla.blogg.no/. Jente 16 fra Skien. Det var bare å kommentere på bloggen hennes.
http://friiide.blogg.no/. Jente 16 fra Molde. Kjører en Peugeot scooter og liker fotball.
http://martheaj.blogg.no/ Jente 14 fra Oslo. Bare å spørre henne om alt. Du får svar i kveld.
http://xfush.blogg.no/. Jente 12 fra Bodø. Hun liker ikkje brunkremstygginger og Tokio hotel. Og hun dealer ut linker til flimer. Allright.

Og no over til 6 interessante ting om meg:
1) Eg har mellom 150-200 dvder.
2) Eg har vært avhengig av tv, men no ser eg ikkje på tv i det hele tatt
3) Eg har vært i USA én gang. Eg brukte ca 35000,- tilsammen på den turen.
4) I dag så er eg blitt eier av en ny gitar, noe som gjør at eg eier 3 gitarer.
5) Skal i militæret om under en måned. Har ikkje begynt å trene endå. Det beste er at eg mobbet Anders Bakke for at han begynte å trene seint når han skulle i militæret
6) Eg kan ikkje rulle på r'ene, og når eg snakker engelsk så har eg en vane med å bytte de ut med en ue- lyd istedenfor.


Og siden Kristoffer var så snill og tagget meg, så skal eg poste dette bildet:

Neh, ikkje en eneste fornuftig sjel..

Ka må til for å ha opprettet en respektabel og godt besøkt blogg? Eg så på topp 10 listen, og fant ut at det er to faktorer som er lurt å inkludere i bloggen din.
Nr. 1: Du må være jente. Eller i det minste late som du er jente. Det var bare blogger skrevet av jenter som var på topp 10 listen. Av og til sniker det seg en kar innimellom, men de er like sjelden som snø i Sahara.
Faktor nr. 2: Bloggen må handle om mote. Klær, sminke, hår, sko, you name it. Har du ikkje mote i bloggen din, då har du ikkje en vellykket blogg.
Så det er det som må til. Helst bør du ha både faktor 1 og 2, men du kan greie deg noe lunde med bare en av de.
Eg personlig har ikkje tenkt å late som eg er jente. Eg er mannemannen sjøl. Bruker max 2 par sko til vanlig, Bryr meg lite om klær og mote. Har ikkje tenkt å bruke flere tusen spenn på klær for å være "inn" eller "moteriktig". Eg skal la skjegge gro, og gå med nøyaktig det eg vil gå med. Nå skal min rebelske ånd flyte gjennom fingrene mine mens eg spiller hardcore gitar. Fred!

Men i dag har han bursdag...


Skinto. Også kjent som Kristoffer Skinlo. Stikk-vekk-no. Pépe Le Peux. Han der med den der  "Vosjh" på hodet fra langhaugen.


 


 

Denne karen har eg kjent siden 8 klasse, hvor vi hang hver onsdag i en gymsal som stinket gammel svette. Det var blod og tårer på gulvet etter kvelden før. Hvitt var å se over alt, med hint av gul, grønt og blått. Personlig ble eg både gul og grønn, men sjefen sjøl greide å bli blå. Det er selvfølgelig snakk om Taekwondo. Siden har vi hengt. Gamet FIFA 06-07-08-09... Mr. Skin9 er jo også med-bandspiller, med-låtskriver til Aaaaaaaaaan-Sofi.
Du må huske å sjekke bloggen hans. Les og lev at http://skin2.wordpress.com.

Og for å avslutte, to gøye bilder. En krabbe og et fra halloween.

                                                 Krabben                                                                   

  

Mye...

Det er fantastisk. Det å reise altså. Hvis eg skal telle hvor mange ganger eg har hoppet på et transportmiddel vekk fra Bergen siden sist sommer startet, så blir antallet hele 6 ganger. Først blir det Hoveturen der eg reiste med 3 overmodne pubertetstroll. Noe som var cool. En fantastisk opplevelse.
  
 
Posers hele gjengen. Man traff andre kjente også.
  

Flott gjeng altså. Men men, det var den turen.
Neste turen var vel to dagers turen til Oslo for å se Iron Maiden på Vallehovin. Er det noen band som har et fantastisk sceneshow, så er det Iron Maiden. De har alt. Utrolige kulisser, übererfaring med å spille live, god musikk. Alt..
Eg har også dratt til Telemark 2 ganger. Til Gvarv. Der henger to gode venner på Sagavoll folkehøyskole. De er kristne, men allright likevel. Og det er hele gjengen der borte også. Gode folk.
  

Også har vi den legendariske 3 ukers turen til usa, noe som er et kapittel i seg selv, og du kan få høre om en annen gang. Siste turen er den eg kommer fra no. Trondheim. Ganske flott sted. Folka derfra har du fått sett allerede. Men no må eg løpe. Skal rekke et tog. Hurra!

Et spørsmål eg har tenkt å svare på...

Ka gjør eg i Trondheim?
En ting er sikkert. Eg skal ikkje hjem. Bergen er min by, og vil alltid være det. Trondheim er forsåvidt en dårlig wannabe Bergen. Men over til svaret. Eg er i Trondheim akkurat no, i en leilighet som noen av mine venner leier. I dag har vi spist god middag, og i morgen skal vi drikke som om vi aldri kan drikke igjen... Kanskje ikkje. Sist eg drakk slik, så ble det en del hull i hukommelsen. Men noen kosepils blir det nok. Hvis du er interessert i å se den morosame gjengen eg crasher sovaen til, så skal du få lov til det.
Her er dei:

  

  

Dette er, og vil bli en fantastisk tur. Du sjøl får tro ka du vil.

Eg eter... I Oslo.

Oslo S. Kjent for sitt fantastiske utseende, trygge omgivelser og mennesker som maser som et lokomotiv (de finnes, tro meg).

Uansett. No sitter eg på Burger King og spiser. For første gang siden... siden... siden sist eg var i Oslo. Men Burger King er og blir mat for Mons, og eg personlig blir Mons når eg sitter på toget i 7 timer. Om 1 time så skal eg sitte på toget til Trondheim, i 7 timer. Etter turen blir eg kanskje Mons Ivar. I så fall gleder eg meg. Mons Ivars gode musikk, og evne til å takle media er greit å ha no når eg snart blir berømt.

I mellomtiden skal eg nyte utsikten på Burger King. En utsikt som faktisk ikkje er så dårlig. Maten er kanskje så som så, men kunden skal ikkje klage på utsikten.
 

Ser man det hæ?

Eg har vært på jobb idag. Og kom hjem no nettopp. Eg begynte ikkje før 10, men før det hadde eg gått på shopping med lillesøss. Vi leitet etter sko. Eg trodde AAAAAAAAALDRI at vi skulle bli ferdig. Det er bare så og så mange ganger en kan gå rundt i sirkelen på lagunen for å se på de samme skoene om og om og om igjen. Men vi kom fram til et par. De kostet 900 kr. Grunnen til at vi leitet etter sko var fordi hennes var helt ødelagt og man ble våt på beina bare man så på de. Så eg kjøpte skoene som tidlig julegave til hun. 900 kr. Hun får ikkje noe bursdagspresang:P

Og her er en liten quiz for deg som er spesielt interessert:
Hvem av disse er et medlem av bandet MURO?
  

 

  

  

  

Lykke til!

Dette har du mest sannsynlig sett og hørt før:



 

Ja et hjerte. Og her er enda et:

  

Et hjerte er tegnet på kjærlighet. Det er vel derfor det er det mest populære symbolet tegnet/fotografert/illustrert/og whatnot.

Og nå over til noe du aldri i din villeste fantasi har trodd du skulle se...
Et band på 5 inni en dusj for 1:

  
Dette er bandet Muro. Eg er gitarist. Vi er diggh. Ikkje sant?

De er GALE...


En av disse tre, mr. Skinto, har en blogg. Og den bloggen er fantastisk. Les og lev at http://skin2.wordpress.com.
 
Han i midten, en liten linselus, heter eksotiske, erotiske Elias. Han har en fotoblogg på gang, og den kicker ass. Se og gråt at http://eliasilofoten.blogg.no/

Mr. tullete Tarjei, han helt til høyre. Han har ingen blogg. Men det er trist å la en åpen reklameplass gå i dass, så eg poster heller en link til en annen blogg: http://sconosciuto.blogg.no/.
Denne jenten, vakre, vennlige Vilde, har blogget en stund, tror eg. Hun er flink i hvert fall. Verdt å få med seg. Go nuts, have fun. Ikkje ødelegg noe.

Fred ut og god natt, hilsen J-E.

Eg skulle ønske eg var han her. Tenk å bare sitte på en stein og fiske med bare det åpne hav foran deg?. Bare vært der med fiskestangen og mp3 spilleren. Ka ville du ha hørt på mens du satt der?. Eg ville lagd en egen spesiell spilleliste. Med "Jeremy Kay -  Have it All" som første låt. En ok tanke.




Når eg blir eldre, mye eldre, så håper eg at eg har funnet min pike som kan sitte på stranden på ettermiddagen og se solen gå ned. En ok tanke.

By the by. Bildene hittil lagt ut på denne fabelaktige bloggen er tatt og fikset av meg. Just so YOU know.

Tenk på det du:

Er du på jakt?. "Etter ka?" spør du, "etter ka som helst" sier eg. Vi er vel alle på jakt etter noe. For en suksessfull jakt må man gå igjennom 3 faser.
Første fase er leting. Hvis du vet ka du ønsker å ha, flott, men det holder ikkje. Etter du har funnet ut ka du vil jakte på, så må du finne ditt mål. Som en hjort i skogen, cd på platekompaniet, ny venn i nytt miljø. Det er fase 1. Når du har lykkes med å finne ditt mål går du over på fase 2.
Fase 2 er selve "jakten". Fange ditt bytte. Kapre ditt mål. Det er hovedsaklig den vanskeligste delen, fordi det spørs på deg sjøl om du kan lykkes. Er du likandes nok, har du nok penger, har du det som trengs for å fyre av skuddet. Og mange har ikkje alltid det som trengs for å lykkes i en jakt. Eg vet eg har manglet diverse egenskaper for ha lykkes i noen av mine tidligere jakter. Men med alderen kommer også bevistheten om dine mangler. Så du går ikkje etter din hvite hval uten at du vet du har en minimal sjanse. Men den igjen, hvis du finner din hvite hval, så går du vel etter den uansett. Det er noe du aldri vil lære. Kanskje like greit.
Den 3. fasen er å gjøre det beste ut av byttet ditt. Det beste ut av kapringen din. Du vil ikkje fange noe også ikkje få noe igjen for strevet. Du finner ikkje en blomst også kaster den på bakken. Du legger den i en vase og nyter synet av dens prakfullhet før den visner.

Eg er på jakt. Etter opplevelser. Det vanskeligste en kan jakte på. Min hvite hval.